– Jeg ønsker jo at det går bra for landslaget. Jeg har ikke lyst til å lage noen problemer og stille dem i et dårlig lys ved at jeg står utenfor, sier Slind til VG – og fortsetter:
– Så lenge jeg bare får forklart hvorfor, så bør ingen havne i et dårlig lys på grunn av det. Det handler om at jeg fortsetter der jeg har vært i mange år fordi jeg er trygg og fornøyd.
Tirsdag ble det nemlig kjent at Slind, en av Norges beste utøvere på damesiden og medaljevinner under Planica-VM for et drøyt år siden, fortsetter satsingen i privatlaget Team Aker Dæhlie.
Dermed takker hun nei til landslaget for andre året på rad foran VM på hjemmebane i Trondheim februar og mars 2025.
Det har ikke bare vært lett.
– Det spørs jo alltid hva slags fellesskap man skal bidra i. Jeg bidrar i fellesskapet på laget mitt der jeg er. Det er de som har bidratt til at jeg ble god. Og jeg vil gi tilbake til dem. Det er ikke sånn at jeg gjør dette av ren egoisme, heller, sier Slind.
– Det er veldig mange som mener mye. Det blir liksom en selvfølge at man skal inn på landslaget. Så mister man det store bildet. Det er flere fellesskap i Langrenns-Norge enn bare forbundet. Jeg synes det blir blåst ut av proporsjoner hvor viktig det er med akkurat meg. Jeg er ikke en så viktig person.
Det har ikke manglet på formaninger fra store profiler.
Gjennom vinteren har norsk damelangrenn med noen ytterst få unntak ligget brakk.
Derfor uttalte Heidi Weng at «det var på tide» at Slind og Kristine Stavås Skistad kom på landslaget for å bidra.
Marit Bjørgen meldte seg også på: «De må se verdien og muligheten i å utvikle seg sammen.»
Maiken Caspersen Falla mente at å få Slind tilbake på landslaget var en del av svaret for å bedre situasjonen på damesiden: «For å reise norsk damelangrenn må alle de beste trene sammen», sa hun til VG.
Slind forteller at opplegget i Team Aker Dæhlie er veldig bra for henne.
Hun har sin egen personlige trener i tidligere landslagsløper Chris Jespersen, som hun forteller har investert utallige timer i henne. Også da hun var på bunnen.
Han er med henne på omtrent hver eneste treningsøkt.
Så forteller hun en historie om at hun egentlig var «ferdig» som skiløper i en alder av 23. Som rekruttlandslagsløper i Norges Skiforbund omtaler hun seg som en «ræva skiløper».
– Forbundet skal ikke være et lag med utøvere i motgang. De skal ha de beste. Jeg ble plukket opp på søppeldynga og gjort god av andre. Da blir man lojal mot dem. Det er det jeg kjenner på.
Slind er åpen på at hun får litt bedre grunnlønn i Team Aker Dæhlie enn i Norges Skiforbund.
– Men så er du kanskje litt mer attraktiv som sponsorobjekt ved å være på et landslag. Totalt sett er det sikkert ikke så stor forskjell.
Men 36-åringen går glipp av en svært viktig detalj på veien dit når hun takker nei til landslaget, nemlig hvordan ski-parken blir passet på frem til sesongen starter.
Først når hun blir tatt ut til verdenscup kan forbundet jobbe med skiene hennes.
– Det er ski-parken dette er negativt for. Forbundet har regler for hvem de kan slipe ski for. Det gjør det vanskeligere for smøreren der å følge opp skiene mine.
– Det handler bare om jeg må gjøre en veldig god jobb selv. Teste mye, finne ut hva jeg har som passer til hvilket føre. Det må jeg ha klart før jeg eventuelt blir tatt ut til verdenscup.
– De har gitt deg beskjed i klartekst om at de ikke rører skiene dine før du eventuelt går verdenscupen?
– Ja, og det er helt fair. Det er på en måte en av de største fordelene forbundet har: At de har veldig flinke folk i smøretraileren.