Vi behøver ingen bil i Trondheim, sies det. Det bygges og bygges i byen, men parkeringsplasser er det ikke til alle.

Jeg mener at Trondheims politikere ikke forstår hva de gjør med innbyggerne, hvilket samfunn de bygger opp. Det ser fint ut på papiret, men det fungerer ikke i hverdagen for de aller fleste.

Derfor vil jeg vil komme med en utfordring til dem som sitter og bestemmer i Trondheim:

Lev ett år uten bil. Ikke en uke, men ett helt kalenderår. Og det skal gjelde alle i samme hushold. Voksne og barn – ingen tilgang til bil.

Dere kan reise kollektivt. Bruke sykkel eller gå – det er fin trim.

Åpner ikke barnehagen tidlig nok, hvis du må ta buss? Ikke noe problem, du kan bare gå ned i stilling.

Vil du ha unntak fordi du skal på hytta? Nope, kollektivt der også. Blir det langt å gå med oppakning fra holdeplassen? Tenk positivt: Kjøp sykkel.

Tenker du at du kan sitte på med noen, til og fra jobb? Nei, da blir det bot. Du skal være helt bilfri.

Taxi? Ok, det går fint, men maks to turer i måneden.

Storhandel? Kjøp ryggsekk og ta bussen.

Hvis du har en litt dårlig dag, kanskje en liten ryggkink. Da tar du to busser til legekontoret, selv om bussen kjører sightseeing og det tar 1,5 time, hver vei.

Slutt å sutre!

Om du har gamle foreldre som må følges hit og dit, ta bussen, det finnes jo rullator.

Må du bruke opp avspaseringstimer for å rekke alt? Det er ikke vårt problem.

Du behøver forresten ikke få besøk hjemme heller. Her har vi ni gjesteparkeringer fordelt på 120 leiligheter! Er det fullt, da får gjestene bare snu. Bedre lykke neste gang.

Syforeninga skal komme, fem stykker. Det går ikke, du kan bare ha to av gjestenes biler i parkeringsanlegget.

Skal du ha besøk av noen utenbys, så koselig! Skal de være hos deg en hel uke? Nei, det går ikke. Her kan gjester, om det er plass da, stå parkert i maks tre døgn.

Lykke til med utfordringen!

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!