Adresseavisen bruker to helsider på et oppslag om at «utvidet skjenketid vil gjøre Trondheim tryggere og triveligere» i tirsdagsutgaven den 2. mai. Seks troverdige representanter hentet fra NHO, skjenkebedrifter og vekterbransjen, brukes som sannhetsvitner på at en utvidelse av skjenketiden til kl. 03.00, ikke bare vil bidra til både en tryggere og triveligere by, men også medføre bedret folkehelse for de som fortsetter sitt alkoholkonsum til morgenen gryr.

En studie fra 2018 konkluderer:

«I Norge er konsum og beruselse i stor grad konsentrert om kvelder og netter i helgene, og voldsomfanget er konsentrert til nettene i helgene. En betydelig andel av voldssituasjonene oppstår på eller like utenfor skjenkesteder. Det å gå ofte på skjenkesteder er i seg selv en faktor som øker risikoen for å havne i en voldssituasjon». (Kilde: Folkehelseinstituttet»: FHI- rapport 2018).

NHO og representantene fra nattklubber og andre skjenkesteder argumenterer for at Trondheim ikke bør skille seg ut fra skjenkesteder i andre byer i landet. Hvilke byer da? Hvor har utvidete skjenketider bragt økt trivsel, mer hygge og bedre folkehelse? Oslo stenger riktignok kranene kl. 03.00, men erfaringene er så ymse. En forskningsrapport fra FHI fra 2018 (19) fastslår at:

«Blant voldsskadete pasienter ved Oslo legevakt hadde volden i 20 prosent av tilfellene skjedd på eller umiddelbart utenfor et skjenkested. Av anmeldte voldssaker til politiet i Oslo hadde 13 prosent foregått på skjenkested, og av voldssakene i Oslo sentrum hadde 28 prosent foregått på skjenkested.

Som henholdsvis fagsjef ved Blå Kors Klinikk Lade, og som tidligere rusmiddelavhengig og leder av brukerrådet ved Blå Kors, befinner vi oss selvsagt på andre enden av samlebåndet. Vi gir behandling til om lag syv hundrede pasienter hvert år, innbyggere som ønsker å kurere en avhengighet som ofte har utviklet seg i flere år før pasienten søker hjelp. Det kan være læreren, sjåføren, snekkeren eller flyvertinnen. Pasienter som forteller om et drikkemønster som nettopp startet med et økt konsum, ikke bare på fest og i ferier, men også på hverdager, og kanskje spesielt etter fredagspilsen når de andre for lengst var gått hjem.

Pasientene forteller ofte om hvordan de gradvis mister empati til de som reagerer på, eller lider som følge av ruskonsumet. Bortforklaringer og tendensen til å legge skylden på andre er en del av avhengighetens psykologi. Å få en overstadig beruset forelder, datter eller ektefelle hjem fra byen i en tidig morgentime etter «noen få øl», oppleves for de fleste som en stor påkjenning. Utskjelling, vold og lovnader som ikke holdes dagen derpå, er vanlige historier fra de pårørende, som ofte selv utvikler både psykiske og fysiske plager.

Pasientene våre forteller om «lønningspilsen» som etter hvert utviklet seg til både helgefyll og hverdagsfyll, og at det å miste kontrollen over inntaket, faktisk skjer på den tiden når de fleste finner det best å gå hjem fra skjenkestedet, det vil si i «de små» timer.

Den kritiske sansen krymper selv ved en ganske lav promille, og etter at flere alkoholenheter er inntatt sent på natten, kan inntaket øke i takt med at bankkortet blir tømt. Ikke rart at utelivsbransjen ønsker å utvide åpningstiden med en ekstra time. Det er da gjestene drikker ukritisk og hygge lett blir fyll og spetakkel både i gaten utenfor, på hjemveien og i hjemmet. Var det noen som snakket om bedre folkehelse og trivsel?

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.