Jeg er redd. Jeg er dypt skuffet. Skulle ikke satsingen på psykisk helse styrkes? Som pasient, med flere innleggelser ved Nidelv DPS på Tiller, står jeg nå overfor en virkelighet som fyller meg med bekymring og usikkerhet. St. Olav må kutte 200 millioner, og det ser ut til å ramme døgnavdelingen på Tiller.
Dette er ikke bare en linje i et regnskap for meg. Det er et direkte angrep på den støtten og stabiliteten jeg har funnet i et system som har vært avgjørende for min behandling. Informasjonen om at døgnavdelingen på Tiller risikerer å bli nedlagt og flyttet har skapt en følelse av tap og redsel. Denne avdelingen har vært så mye mer enn bare et sted for behandling. Det har vært et sted der jeg har følt meg trygg, sett og forstått, takket være et lag av dyktige og omsorgsfulle helsearbeidere som kjenner meg, mine og mange andres utfordringer på et personlig nivå.
Må jeg nå rope med utestemme?
St. Olav må kutte: – Dette slo ned som en bombe
St. Olav jakter sparetiltak. Nå advarer tillitsvalgte
Å redusere antallet døgnplasser fra 24 til 19 virker kanskje ikke som en stor endring for utenforstående, men for meg og mange andre som er avhengige av tilgjengeligheten til disse helsetjenestene, representerer det en dramatisk innskrenkning av vår tilgang til vital hjelp. Kø og ventetid er lang allerede. Min største frykt er ikke bare for tapet av senger, men også for forverringen av tilbudet som følge av endringer i lokasjon og sammensetningen av det personale som har utgjort selve kjernen i min behandling. Den foreslåtte flyttingen og omstruktureringen fremstår som beslutninger tatt uten tanke på de reelle konsekvensene for oss pasienter. Nidelv (Tiller) DPS' beliggenhet og det spesifikke miljøet der har vært fundamentale elementer i min og mange andres behandling, det kan ikke overføres til andre siden av byen.
Utbyggingen av Valentinlyst borettslag – en skandale
Alt handler ikke om penger, Birger
Slipp hjemmebrenten fri
Å miste eller se en forringelse av denne tjenesten på grunn av budsjettoverskridelser grunnet Helseplattformen og administrative beslutninger, etterlater meg med en dyptfølt redsel. De ansatte ved Nidelv DPS har vært mitt anker gjennom stormer. Deres fagkunnskap, dedikasjon og varme har vært lyspunkter når verden har vært mørk. Jeg appellerer til beslutningstakerne ved St. Olav, politikere og alle andre involverte parter om å revurdere disse potensielt skadelige nedskjæringene. For oss, de sårbare pasientene som står i dette, er disse tjenestene ikke bare tall i et budsjett. De er fundamentet for vår bedring og mulighet for et verdig liv. Vi ber om forståelse, medfølelse, og handlinger som speiler dette. Invester heller i området og gi det et løft. Ingen å miste. Hvor er politikerne som har lovet styrket satsing? Møt meg, og se meg i øynene med god samvittighet overfor det som nå potensielt kan skje.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!